Dagbok 24. oktober 22.00
Ja i dag var det ny runde for rydding og pakking i til mitt barn.
Pågått i flere dager, ser ikke ut som det skal ta noen enda noen gang.
Når blir det at jeg at jeg kan pakker å vite at for denne gang så blir det orden på ting.
At jeg vet barnet mitt denne gang vil greie seg.
Følte sist gang at det kunne ikke bli verre, men denne gangen enda verre.
Hvorfor? Jo stedene hun flytter til blir bare verre og verre.
Verste er at jeg selv ønsker dette stedet, føler meg som en dårlig mor.
Hvem kan ønske slikt for sitt barn, men jeg har en grunn.
Dette stedet er det vaktsystem, jeg vet hun blir fulgt med. Jeg kan på dette stedet ringe og høre om hun er hjemme.
På dette stedet kan de låse seg inn hvis det er mistanke om noe.
Når jeg ser i dag etter rydding igjen, sprøyter overalt. Man kommer ikke inn nesten for bare rot.
Rot søppel, jeg tenker hvordan kan man lage mat her. Hvor er det rene klær?
Ingen husnøkkel, rota bort igjen.
Klatrer inn gjennom vinduet, slik kan alle komme inn der.. Lenge siden hun selv har bodd der. Fordi nå er det blitt åpent hus der.
Allikevel finner jeg minner, minner fra barndomshjemmet. Gjemt innimellom.
De har fulgt henne fra den ene boligen til den andre, føler det litt trist men samtidlig godt. Hun passer på noe.
Tenker tilbake da hun var liten og ung, fra tiden hun var baby.
Smart jente men dessverre ikke helt som andre barn. Fikk eter mange år mas diagnose adhd. Men desverre for sent. Da var det rus på gang.
Oppsøkte barnevernet for å få hjelp da hun var liten, kjente det var behov for veiledning og tips.
Trudde det var det vi hadde barnevern for, men når jeg tenker tilbake så kan jeg ikke se at det gjorde noen nytte. Det var heller bare skade.
Ble trist da jeg la meg i går, så på dørlåsen på døra, rommet hun hadde da hun bodde hjemme.
3 store låser på innsiden, låser hun skrudde på for å sove. Så hun viste at barnevernet ikke kunne komme inn til henne mens hun sov.
Tenker på hvordan det var for et barnesinn og stadig å være redd for at de kom. Reglene fikk hun av dem. Men som hun sa hun klarte ikke å holde dem. Hun klarte ikke å holde klokka. Klarte ikke å huske.
Sinnet var ukontrolert . utallige raserianfall . hun ba om hjelp . ba om hjelp til å gå på sinnekontroll også. og det i en alder av 14 år..
Mange tiltak har det vært, men ikke tiltaket vi trengte. Vi trengte psykiatri.men barnevernet har ikke noen kombinasjoner der det innebærer psykiatri..hun trngte noe annet.ikke det de hadde og tilby .
Ikke institusjoner der de stenger inn barna på rommet for de ikke får sove om natten. Der de blir straffet.
I dag er mitt barn 19 år, 19 år i alder, men svært ung innvendig. Samtidlig voksen på gatemiljø.
Passer vel kanskje ikke inn her dette vedlegget fordi barnevernet ikke er til oss lengre.
Men skrev det inn for vi i familien diskuterte i dag at hadde holdt barnevernet unna så hadde kanskje hun vært reddet fra det helvete hun er i dag.
Hvis vi selv hadde stolt på oss selv og vist hva barnevern egentlig er så hadde vi nok ordnet opp på vår måte.
Hver dag er jeg redd redd for å få tlf at det er gått galtmed henne .
drømmen hadde vært at hun hadde kommet hjem, men hun vil ikke. hun kan ikke sier hun. for un er avhengig av rusen. hun vet selv at hun kan ikke boe hjemme lengre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar